Det store flertall er katolikker, men evangeliske/karismatiske bevegelser øker stadig sin popularitet. Det lille muslimske mindretallet gjør ikke mye av seg, og religoinskonflikter er et ukjent fonomen. Det er stor forskjell mellom by og land. I urbane strøk, spesielt i hovedstaden Bujumbura, er mange utdannet og påvirket av belgisk kultur og ikke minst av den katolske kirke, mens fattigfolk på landsbygda er mer preget av gamle afrikanske tradisjoner selv om de som oftest er kristne. Dette kan bety flergifte, vold mot kvinner og barn, hekseri mv. Etter sterkt påtrykk fra regjeringspartiet CNDD-FDD vedtok parlamentet i 2009 en ny straffelov, som bl.a. kriminaliserer homofili.
Som i mange afrikanske land, har kvinner ikke rett til arv eller til å eie jord. Andel jenter som får utdanning, er lavere enn for gutter, og kvinner er diskriminert sosialt og kulturelt. Det er få som står opp for sine rettigheter, og kvinnebevegelsen er svak. De 30 prosentene kvinner regjering og parlament som Grunnloven fastslår, har liten betydning for kvinners stilling ellers i samfunnet.
Språket i Burundi er kirundi, et bantuspråk som er nært beslektet med kinyarwanda, hovedspråket i nabolandet Rwanda. Kirundi og kinyarwanda er gjensidig forståelige. Fransk er første fremmedspråk, og brukes i stor grad i forvaltningen og i rettsvesenet, men det beherskes i langt mindre grad på landsbygda hvor utdanningsnivået er lavt. I enkelte bydeler i Bujumbura, er dagligspråket imidlertid kiswahili. Med Burundis inntreden i East African Community, EAC, hvor fellesspråket er engelsk, blir det økt behov for å kunne dette. Blant den halve millionen nylig hjemvendte burundiske flyktninger fra Tanzania, snakker imidlertid de fleste kiswahili og ikke kirundi, og har engelsk, ikke fransk som fremmedspråk. Dette har ført til at det er bestemt at det heretter skal undervises i alle fire språkene i grunnskolen.